Road trip - New Zealand

Mandag 21.feb. dro vi fra Auckland i en "Explore more" camper-van. Her er det plass til 2 personer å sove. Om dagen er det sofa i bakstet med et lite skap og en kjølebag som man setter i sigarett tenneren og om natten gjøres sofaen om til en liten dobbeltseng. Vi kjørte nordøstover og hadde målet for dagen en LITEN by som heter Russell. Dette en et lite sted som ligger i området Bay of Islands. I dette området er det mer enn 144 øyer og det er et populært område for turister og backpackere. Vi valgt å kjøre en vei som vi trodde var den raskeste, men det viste seg at ikke alle svinger og fjell vises på et lite kart (hehe.. nå har vi lært at New Zealnd har mye svingete veier). Så vi snirklet oss frem mellom fjell og daler (nesten som å kjøre på vestlandet) og på veier uten autovern. Men vi kom da omsider til Russell og vi fant den eneste campingen som var der og rigget oss til for kvelden.

Tirsdag 22.feb gikk turen videre nordover og vi som ikke hadde fått med oss at vi måtte være ute av campingplassen til klokken 10 fikk litt fart på oss da vi våknet 09.50:) hehe.. Nå hadde vi funnet at det gikk en ferge så vi slapp og kjøre denne snirklete veien tilbake til hovedveien. Vi tok verdens minste ferge i ca 5 min og på andre siden ble det frokost i bilen siden vi ikke hadde rukket dette enda. Så kjørte vi noen km til en liten by som er hovetsentrum i Bay of Island, nemlig Paihia. Det stoppet vi noen timer og leide oss kaiak og padlet litt rundt i en times tid før vi kjørte videre nordover. Denne dagen hadde vi mål om å campe in the far north district og ute på Karikari Peninsula. Dette en en halv øy som stikker ut på nordspissen av New Zealand (men fortsatt ikke helt lengst nord). Her bodde vi på en camping i et lite tettsted som heter Whatuwhiwhi som ligger helt ved sjøen og var en flott sted. Vi bodde på denne campingen i 2 netter før ferden gikk enda lenger nord.

Torsdag 24.feb reiste vi tidlig om morgenen ut mot Cape Reinga som er New Zealand nordligste punkt. Ifølge Mauri- folket er dette stedet sjelen stopper når man dør. Her møtes også tasmaen sea og pacific ocean, og dette ser man med det blotte øye på Cape Reinga. Bilturen ble preget av noen svingete veier med fantastisk natur og kom endelig fram til tuppenJ Så gikk turen sørover langs the Kauri coast og bodde på en camping i nærheten av et lite sted, Kaihu, midt inne i jungelen. Eller det føltes hvertfall sånn.

Fredag 25.feb gikk turen videre sørover, forbi Auckland igjen og ut mot øst kysten (nordlige del) til et sted som heter Mount Maunganui. Etter hva Lonely Planet sier er dette New Zealand’s surfers paradisaJ Må bare fortelle om en liten hendelse som skjedde like før vi kom inn i byen.. hehe! Vi stoppet i en liten by rett før Mt Maunganui for å kjøpe med oss litt grillmat. Tenkte vi skulle kjøpe en flaske vin til maten også. Da vi kom i kassa skulle jeg (Ingunn) betale og dama i kassa spurte om ID. Jeg viser frem både bankkort og førerkort, men nei da... her måtte man frem med pass når man var utlendingJ Jeg sa at jeg hadde det i bilen men spurte om Vegard kunne betale for han var 28 år. Nei, det gikk ikke... her måtte man vise pass. Så da måtte jeg gå ut i bilen, lete frem passet som var stuet vekk nederst i sekken og gå inn å vise samme ID som var på både førerkortet og bankkortet. Ikke en gang dama i kassa kunne godkjenne det, de måtte være 2 stk som måtte se at jeg var over 18 år. Dama i kassa fortalte at her nede måtte man vise ID frem til man var 30 år. Jeg skjønner jo det er litt vanskelig å se forskjell på en 18’åring og en 30’åringJ Men men... vi fikk nå med oss vinflaska og resten av maten og kom oss til campingen. Den var ganske så full, men vi fikk oss plass rett ved stranda... diggJ

Lørdag 26.feb våknet vi til strålende sol og etter vi hadde spist en god frokost i solen utenfor bilen leide vi oss surfebrett og surfet noen bølger i en times tid. Så ble det litt soling på stranda før vi pakket sammen og kjørte ca 70 km innover i landet sørover til en by som heter Rotorua. Dette er en by som har 70000 innbyggere og er mest kjent for sine sprutende geysers og varme kilder og boblende gjørme som blir opp til 90-95 grader. I dag er 35% av befolkningen i denne byen Maori. Målet vårt var å få sett noen av disse varme kildene og ikke minst den mest kjente som heter Te Puia. Dette er en geyser som spruter ca 20 ganger om dagen og opp til 30 meter opp i luften. Lukten rundt disse kildene og gjørme bassengene er helt spesiell, omtrent som råtne egg.. heheJ Så gikk turen til der vi skulle campe for natten, nemlig ut om sjøen igjen til et lite sted som heter Ohope som ligger i Bay of plenty. Uten for dette stedet, noen km ut i havet, ligger det en vulkan. Og det er den eneste på New Zealand som ligger ute i havet som fortsatt “lever”. Vi kunne lett se røyk som kom opp av denne vulkanen. Ganske spesielt.

Søndag 27.feb våknet vi igjen til strålende sol og hva er vel ikke bedre enn en løpetur langs en strand som er så lang at man ikke kan se noen endeJ Etter en god frokost på campen satte vi oss i bilen og kjørte østover gjennom fjell og daler i svingete veier. Flott natur og en fin opplevelse. Så etter noen timer kom vi til byen Gisborne. Denne byen er den første i verden til å se solen stå oppJ

Mandag 28.feb gikk turen til Taupo som ligger midt inne landet på nordøya. Denne byen har New Zealands største innsjø, Lake Taupo. Denne byen er nordøyas adrenalin hovedstad og vi måtte selvfølgelig prøve noe av det de hadde av ekstremsport, nemlig en jet båt som kjørte meget fort på en elv. Dette var utrolig moro, men ting som er moro varer somregel ikke så lenge så skulle ønske vi kunne kjørt noen runder tilJ Målet med denne turen innom Taupo var egentlig å få gått Tongariro Alpine Crossing som er en av de mest kjente dagsturene i fjellene her på New Zealand. Her skulle vi gått opp på 1800-meters høyde og gått gjennom det kjente området fra filmen Ringenes Herre, Mordor. Men det ble ikke som vi hadde planlagt for værguden ville heller at det skulle blåse storm over fjellet og alle bussene som frakter folk til fjellet var innstilt. Typisk!!! Men men, ikke noe å gjøre med det.

Onsdag 2.mars kjørte vi nordover igjen og ut til vestkysten til surfe byen Raglan. Dette er en liten by (tettsted) med 2700 innbyggere og en meget “laid-back” atmosfære. Torsdag 3.mars våknet vi til sol fra skyfri himmel og hva er vel da ikke bedre enn å kaste seg ut i bølgene på et surfebrett, så det var det vi gjorde. Det var en flott dag og vi koste oss ute i bølgene. Fredag 4. mars (siste dagen i bilen) var planen å gjøre det samme, nemlig surfe. Men værgudene var virkelig ikke på vår side og vi fikk erfare hvor fort været forrandrer seg her nede. Øs pøs regnvær hele dagen, altså skikkelig norsk "dritt vær". Men ikke noe vi fikk gjort med det. Vi har i hvertfall en topp camping tur å se tilbake på:)

Ting vi har lært og erfart etter 3 uker på New Zealand:

-          Kiwi (nasjonalfuglen) får man omtrent aldri sett.

-          Det finnes ingen fotobokserJ og fartsgrensen er omtrent alltid 100km/t uansett vei.

-          Været kan skifte så fort at man kan ha 4 årstider i løpet av en dag.

-          Man kan bade med pegene for de er av plastikk.

-          Nordisk natur, skulle tro man var på vestlandet noen ganger.

-          MYE sau!

I morgen går turen til Auckland hvor vi skal levere bilen før klokken 16.00 og deretter vente på flyet som går til Kin 23.55. Vi gleder oss til det nye landet som virkelig kommer til å bli en annerledes opplevelse:)